Unikt prøveprosjekt kan få stor betydning for metrolinjene i Trondheim
Om de store og tunge metrobussene skal bli elektriske i fremtiden, må vi finne de smarteste løsningene. En av dem kan være en elektrisk vei.
Teknologien bak en elektrisk vei kan gjøre det mulig for kjøretøy, som busser – og andre kjøretøy, å lade direkte fra veibanen mens de kjører.
Det kan høres ut som science fiction, men i Trøndelag startet vi i 2024 å teste teknologien.
– Målet vårt er å forstå hvordan elektrisk vei kan bidra til et mer bærekraftig kollektivtilbud. Vi skal lære så mye som mulig nå i prøveprosjektet, sier Pål Preede Revheim, seniorrådgiver og prosjektleder for elektrisk vei i AtB.
Erfaringene skal gi svar på både tekniske, økonomiske og praktiske spørsmål.
Trådløs lading – rett fra asfalten
En elektrisk vei er en vei med induktiv ladeteknolog. I veien er det bygget inn ladeteknologi i veibanen. Strømmen overføres trådløst til kjøretøy i fart, som når du lader en telefon eller tannbørste trådløst.
I juni sto en 80 meter lang teststrekning ved bussdepotet på Sandmoen i Trondheim ferdig.
Det var i god tid til vinteren. Hvordan typisk trøndersk vinterklima påvirker teknologien er noe av det viktigste prøveprosjektet skal gi svar på.
– Det å kunne lade kjøretøy underveis kan redusere behovet for store batterier og ladestasjoner. Det kan bli et tidsskille for kollektivtransporten, forklarer Revheim.
Bygging og testing
Etter nødvendige justeringer og kalibreringer startet testingen i desember samme år. Sjåfører fra Vy gjennomførte daglige turer for å samle data og erfaringer. Noe som har fortsatt videre i 2025.
I en periode lånte AtB en testbuss fra Sverige som kunne lades i fart. Bussen ble tilpasset prøveprosjektet, men gikk ikke i ordinær rutedrift.
Samtidig ble to elektriske 13-meter busser bygget for å lade fra veien. Disse bussene vil settes i ordinær drift i løpet av 2025.
Samarbeid om målinger og finansiering
Alle deler av systemet – kjøretøy, vei og kommunikasjon – må oppfylle strenge krav til sikkerhet, stabilitet og funksjon. SINTEF gjør egne målinger for å sikre at teknologien er trygg og effektiv. De skal blant annet måle ladeeffekt, energitap og elektromagnetisk stråling.
Prosjektet er finansiert av Miljøpakken og ENOVA, som har bidratt med henholdsvis 16 og 6,4 millioner kroner. AtB samarbeider med Trøndelag fylkeskommune, Miljøpakken og flere fagmiljøer.
– Framtidas mobilitet krever at vi tenker nytt. Elektrisk vei er ett eksempel på hvordan vi utvikler oss fra kollektivselskap til mobilitetsselskap, sier Thomas Valsø Solberg, direktør for Teknologi i AtB.